Når du søker om lån, vil banken alltid vurdere hvor mye penger du har igjen å leve for hver måned. For å regne ut dette, bruker de aller fleste norske banker de såkalte SIFO-satsene. Men hva er egentlig disse satsene, og hvordan påvirker de lånesøknaden din?
Innhold (4 seksjoner)
Her får du en enkel forklaring på hva SIFO-satsene er, hvem som bestemmer dem, og hvorfor de er så viktige for din privatøkonomi.
Hva er SIFO-satsene?
SIFO-satsene er et referansebudsjett som viser hva det koster å opprettholde et "akseptabelt forbruksnivå" i Norge. Det er Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet som eier og oppdaterer budsjettet hvert år.
Et akseptabelt forbruksnivå betyr et forbruk som godtas av folk flest, og som gjør at du kan delta i vanlige fritidsaktiviteter og følge offentlige helseanbefalinger, uavhengig av hva du faktisk tjener.
Budsjettet dekker vanlige, løpende utgifter som:
- Mat og drikke
- Klær og sko
- Personlig pleie
- Mediebruk og fritid
- Reisekostnader (kollektivt eller bil)
- Barnehage og SFO
Viktig: SIFO-satsene inkluderer ikke boutgifter (som husleie, boliglån, strøm og forsikring) eller nedbetaling av gjeld. Dette er utgifter banken legger til separat når de vurderer økonomien din.
Hvorfor bruker bankene SIFO-satsene?
Norske banker er underlagt strenge regler for hvem de kan låne ut penger til. Ifølge Utlånsforskriften § 5 har ikke banken lov til å yte lån dersom du ikke har tilstrekkelige midler til å dekke "normale utgifter til livsopphold" etter at renter og avdrag er betalt.
I tillegg krever forskriften at økonomien din må tåle en fiktiv renteøkning på 3 prosentpoeng (stresstest).
Siden loven krever at banken sjekker at du har nok penger til livsopphold, trenger bankene en standardisert måte å beregne dette på. Det er her SIFO-satsene kommer inn. I stedet for å be deg om kvitteringer for mat og klær, legger banken SIFO-satsene til grunn for hva en person eller familie på din størrelse bør bruke i måneden.
Hvordan påvirker dette lånesøknaden din?
Når banken vurderer hva de ser på når du søker lån, setter de opp et regnestykke som ser omtrent slik ut:
- 1.Din nettoinntekt (etter skatt)
- 2.Minus dine faktiske boutgifter (husleie, strøm, felleskostnader)
- 3.Minus dine faktiske gjeldskostnader (inkludert stresstesten på 3 prosentpoeng)
- 4.Minus SIFO-satsene for din husstand
Hvis summen til slutt er i pluss, har du betjeningsevne, og lånet kan innvilges. Hvis summen er i minus, vil du få avslag, fordi banken mener du ikke har råd til lånet i henhold til lovens krav.
Hva kan du gjøre hvis SIFO-satsene stopper lånet?
Hvis du får avslag fordi bankens regnestykke går i minus, hjelper det sjelden å argumentere for at du personlig bruker mindre penger på mat enn det SIFO-satsene sier. Bankene er pliktige til å bruke standardiserte satser for å sikre en forsvarlig kredittvurdering.
Det du derimot kan gjøre, er å rydde opp i økonomien din ved å redusere de utgiftene banken faktisk kan endre på i regnestykket sitt: gjelden din.
Har du flere dyre smålån og kredittkort, vil disse trekke ned betjeningsevnen din kraftig. Ved å samle disse lånene, kan du redusere de månedlige kostnadene dine betydelig.
Vil du se om du kan forbedre regnestykket ditt? Sammenlign lån og se om du kan spare penger helt uforpliktende.
Kilder: Forbruksforskningsinstituttet SIFO (OsloMet), Utlånsforskriften (Lovdata). Artikkelen er skrevet for informasjonsformål og utgjør ikke finansiell rådgivning. DinFinansHjelp er en uavhengig sammenligningstjeneste.
Illustrasjonsbilde via Freepik