Statistikk
Forbruksgjeld i Norge – statistikk og nøkkeltall
Nordmenn hadde samlet 175,2 milliarder kroner i forbruksgjeld (usikret gjeld) i juni 2026, ifølge Gjeldsregisteret. Av dette er 137,2 milliarder rentebærende – forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld som koster låntakeren renter hver måned.
- ✓ Ett søk — svar fra flere banker
- ✓ Du velger selv om du går videre
- ✓ Helt gratis og uforpliktende
Refinansiering kan strekkes til 15 år fordi du samler eksisterende gjeld. 800 000 kr / 15 år er en øvre ramme — faktisk avhenger av gjelden som samles.
Flere banker på ett søk · gratis og uforpliktende
Estimat beregnet med ca. 11 % effektiv rente (inkl. typiske gebyrer). Endelig rente fastsettes individuelt av kredittyter.
Nøkkeltall for juni 2026
*Nedgangen i antall personer fra mai skyldes ifølge Gjeldsregisteret en justering av rapporteringen fra enkelte aktører — ikke en tilsvarende endring i folks gjeld.
Kilde: Gjeldsregisteret AS, nøkkeltall per juni 2026.
Slik har forbruksgjelden utviklet seg
Samlet forbruksgjeld Rentebærende gjeld
Kilde: Gjeldsregisteret AS, nøkkeltall per juni 2026.
Den rentebærende forbruksgjelden — den delen låntakerne faktisk betaler renter på — har falt med over 5 milliarder kroner siden februar: fra 142,3 milliarder ved februar-toppen til 137,2 milliarder i juni 2026. Nedgangen har ikke vært jevn måned for måned — mai viste en liten økning før juni-fallet — men retningen siden vinteren er tydelig. Den samlede forbruksgjelden har holdt seg mer stabil rundt 175 milliarder.
At totalen står stille mens den rentebærende delen faller, betyr i praksis at det er selve den rentekostende gjelden som bygges ned.
Samme mønster var synlig i fjor: også i 2025 falt den rentebærende gjelden fra en februar-topp mot juni.
Hva betyr tallene?
Samlet forbruksgjeld er all usikret gjeld nordmenn har — forbrukslån, kredittkortgjeld og annen kreditt uten pant i bolig eller bil. Boliglån og billån er ikke med.
Rentebærende gjeld er den delen det faktisk løper renter på: forbrukslån under nedbetaling og kredittkortregninger som ikke ble betalt innen fristen.
Ikke-rentebærende gjeld — differansen på om lag 38 milliarder kroner — er i hovedsak kredittkortbruk som ennå ikke har forfalt. Bruker du kortet og betaler hele regningen i tide, er du med i denne statistikken uten å betale én krone i renter.
Skillet er viktig: overskrifter om «175 milliarder i forbruksgjeld» høres dramatisk ut, men det er de 137 rentebærende milliardene som koster norske husholdninger renter hver måned.
Nedbetalingslån eller kredittkortgjeld?
Nedbetalingslån Rammekreditt (kredittkort)
I tillegg kommer faktureringskort (ca. 0,7 mrd.), som ikke vises i grafen.
Kilde: Gjeldsregisteret AS, nøkkeltall per juni 2026.
Forbruksgjelden består av to hoveddeler: nedbetalingslån (klassiske forbrukslån med fast nedbetalingsplan) og rammekreditt — i praksis kredittkort. I juni 2026 utgjorde nedbetalingslån 96,7 milliarder kroner og kredittkortgjelden 77,8 milliarder. Over de siste to årene har begge delene vokst — nedbetalingslån fra 91,0 til 96,7 milliarder og kredittkortgjelden fra 73,8 til 77,8 milliarder.
Hvor mye skylder hver enkelt?
Fordeler vi den rentebærende gjelden på de som faktisk har slik gjeld, blir snittet om lag 124 000 kroner per person (137,2 mrd. delt på 1 103 980 personer).
Snittet skjuler store forskjeller: mange har bare en kredittkortsaldo på noen tusen kroner, mens andre betjener forbrukslån på flere hundre tusen. Vil du vite hvor du selv står, kan du sjekke din egen gjeld gratis — det påvirker ikke kredittscoren din.
Hva koster forbruksgjelden?
Den vektede gjennomsnittsrenten er 13,95 % på forbrukslån og 17,75 % på kredittkortgjeld (Gjeldsregisteret, juni 2026). Kredittkortgjeld er altså den dyreste gjelden folk flest har — og forskjellen på de to rentene er en av hovedgrunnene til at mange samler kredittkortgjeld og smålån i ett lån: flyttes gjelden fra kortrente til lånerente, faller kostnaden, selv før man forhandler. Vil du se hva det utgjør for din egen gjeld, kan du regne ut hva du kan spare.
Hvorfor viser ulike kilder ulike tall?
Norge har tre gjeldsinformasjonsforetak med konsesjon: Gjeldsregisteret AS, Norsk Gjeldsinformasjon AS og Experian Gjeldsregister AS. Alle henter data fra finansforetakene, men publiserer statistikk med litt ulike definisjoner — blant annet i behandlingen av medlåntakere og hvilke dato-snitt som brukes. Derfor kan «forbruksgjelden i Norge» avvike med noen hundre millioner mellom kildene, uten at noen av dem tar feil.
Tallene på denne siden er hentet fra Gjeldsregisteret AS sine offisielle nøkkeltall, og vi oppgir alltid register, måned og definisjon. Skal du sammenligne tall over tid, må de komme fra samme kilde — denne siden bruker samme serie hele veien. Vi har også en egen guide om hva Gjeldsregisteret er og hvorfor det finnes.
Ofte stilte spørsmål om forbruksgjeld
Hvor mye forbruksgjeld har nordmenn?
Nordmenn hadde 175,2 milliarder kroner i samlet forbruksgjeld ved utgangen av juni 2026, ifølge Gjeldsregisteret. Av dette var 137,2 milliarder rentebærende.
Hva er gjennomsnittlig forbruksgjeld i Norge?
Om lag 124 000 kroner per person med rentebærende gjeld (juni 2026). Snittet dekker over store forskjeller — fra små kortsaldoer til store forbrukslån.
Hvor mange har forbrukslån eller kredittkortgjeld i Norge?
Rundt 1,1 million personer hadde rentebærende forbruksgjeld i juni 2026, ifølge Gjeldsregisteret. Langt flere er registrert med usikret kreditt totalt, men uten at det løper renter på den.
Er forbruksgjelden i Norge økende eller synkende?
Den rentebærende gjelden har falt med over 5 milliarder siden februar 2026 — fra 142,3 til 137,2 milliarder i juni — men ikke jevnt måned for måned. Den samlede gjelden har vært mer stabil.
Hva er forskjellen på rentebærende og ikke-rentebærende gjeld?
Rentebærende gjeld er lån og forfalte kortregninger det løper renter på. Ikke-rentebærende er i hovedsak kredittkortbruk som ennå ikke har forfalt — betaler du regningen i tide, betaler du ingen renter.
Hvorfor viser ulike nettsteder ulike tall for forbruksgjelden?
Tre foretak har konsesjon til å publisere gjeldsstatistikk, og de bruker litt ulike definisjoner. Tall må derfor alltid sammenlignes innenfor samme kilde. Denne siden bruker Gjeldsregisteret AS gjennomgående.
Kilder og oppdatering
Kilde: Gjeldsregisteret AS, offisielle nøkkeltall (XLSX), per juni 2026. Renteangivelsene er vektede gjennomsnitt slik Gjeldsregisteret publiserer dem. Sist oppdatert: . Siden oppdateres månedlig når nye tall foreligger.
Se hva din egen gjeld koster
Sammenlign tilbud fra flere banker på ett søk – så ser du den effektive renten og hva du faktisk kan spare på å samle dyr gjeld. Gratis og uforpliktende.
Sammenlign tilbudEtt søk · gratis og uforpliktende