Forbrukslån: hva det koster, reglene som gjelder, og når det passer

Et forbrukslån er penger du låner uten å stille noe som sikkerhet. Ved et boliglån har banken pant i boligen og kan selge den hvis du slutter å betale. Ved et forbrukslån har banken bare din inntekt og din betalingshistorikk å vurdere. Risikoen er høyere for banken, og prisen er høyere for deg.

Pengene kan brukes til det du vil. Banken spør sjelden hva de går til, men den spør alltid om du kan betale dem tilbake. Det skjer gjennom en kredittvurdering som loven pålegger, og som ingen bank kan hoppe over. Utlånsforskriften bestemmer at lånet skal betales ned innen fem år med månedlige avdrag, så et forbrukslån er alltid et nedbetalingslån, aldri en kreditt du kan la stå.

Det skiller seg fra kredittkort, som er en ramme du trekker på og betaler renter av bare når du bruker den, og fra smålån, som er samme produkt i mindre beløp og ofte til høyere effektiv rente. Refinansiering er et forbrukslån som brukes til å gjøre opp annen gjeld, og har egne regler om løpetid. Forskjellen på forbrukslån og refinansiering er forklart i egen guide.

Forbrukslån er et av de strengest regulerte kredittproduktene i Norge. To regelverk gjelder, og begge er skrevet for å hindre at du låner mer enn du kan bære. Dette er kjernen, med lovens egne ord.

Utlånsforskriften setter rammene

• Fem ganger inntekt. «Finansforetaket skal ikke yte lån dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt» (§ 6). All gjeld teller, også boliglån og ubrukte kredittrammer.
• Rentetesten. Banken «skal ikke yte lån dersom kunden ikke vil ha tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold ved en renteøkning på 3 prosentpoeng» (§ 5), og testen skal minst gjøres med 7 prosent rente. På 100 000 kroner over fem år er forskjellen mellom 10 og 13 prosent 150 kroner i måneden. Banken skal se at budsjettet ditt tåler det.
• Fem års løpetid. «Den månedlige nedbetalingen skal minst utgjøre et beløp som medfører at lånet nedbetales i løpet av 5 år» (§ 13). Avdragsfrihet finnes ikke på forbrukslån.
• Unntak for refinansiering. Forskriften «er ikke til hinder for at forbrukslån kan erstattes med nytt lån (refinansiering)» selv om kravene over ikke er oppfylt (§ 14), så lenge det nye lånet ikke er større eller dyrere enn gjelden det erstatter. Det er derfor refinansiering kan ha lengre løpetid.

Finansavtaleloven regulerer selve avtalen

• Kredittvurdering. «Før det inngås en kredittavtale, herunder avtale om en vesentlig økning av tilgjengelig kredittbeløp, skal kredittyteren foreta en grundig vurdering av kundens kredittevne» (§ 5-2). Ingen bank kan tilby lån uten kredittsjekk.
• Avslagsplikt. Banken «kan inngå kredittavtale med en kunde som er forbruker, bare dersom det på grunnlag av kredittvurderingen er sannsynlig at kunden har tilstrekkelig kredittevne til å oppfylle forpliktelsene» (§ 5-4). Et avslag er dermed noe loven pålegger banken når tallene ikke holder.
• Forklaringsplikt. Banken skal gi «tilstrekkelige og tilpassede forklaringer før avtaleinngåelsen» om avtalens viktigste egenskaper, hva tilleggstjenester betyr, og «konsekvenser ved kundens mislighold» (§ 5-1). Forstår du ikke tilbudet, har du krav på at banken forklarer det.
• Angrerett. «Forbrukeren har rett til å angre avtale om finansiell tjeneste innen 14 dager etter at avtalen er inngått» (§ 3-41). Er pengene utbetalt, skal du «senest innen 30 kalenderdager tilbakebetale kredittbeløpet og nominell rente påløpt til og med betalingsdagen» (§ 3-43).

Markedsføringen er også regulert

Finansavtaleforskriften bestemmer hva en bank har lov til å si om lånet sitt. Kostnadene skal oppgis gjennom et representativt eksempel med effektiv rente, beløp, løpetid og totalkostnad (§ 3-4), og fordeler kan ikke gis «en mer fremtredende plass eller eksponering» enn kostnadene (§ 3-3). Forskriften forbyr dessuten å fremheve «hvor raskt kreditten kan disponeres», «hvor raskt svar man kan forvente», «at det er en enkel søknadsprosess» eller «at kreditten er lett tilgjengelig på andre måter» (§ 3-5). Ser du reklame som lover lån på minutter, er det reklame som bryter reglene, og et dårlig tegn på avsenderen.

Før du søker, er det verdt å se på hva som kan dekke det samme behovet billigere.

• Sparing først. Kan beløpet spares på noen måneder, er renten du slipper den beste avkastningen du får. Sparekonto eller nedbetaling viser regnestykket.
• Egen bank. Forbrukerrådet skriver: «Sjekk fyrst med daglegbanken din om tilbod. Har du eit godt forhold til banken, vil den truleg kunne gi deg eit vesentleg betre tilbod.» Ta det tilbudet med deg når du sammenligner.
• Pant i bolig. Eier du bolig med ledig verdi, ligger renten på et lån med pant i boliglånssjiktet, langt under et forbrukslån. Det er et eget produkt med egen søknadsvei, beskrevet på omstartshjelp.no.
• Refinansiering. Har du allerede dyr gjeld, er et samlelån til lavere effektiv rente ofte mer verdt enn et nytt lån. Refinansiering: hva det koster og når det lønner seg.
• Kredittkort med rentefri periode. For små beløp du kan betale tilbake innen fristen, koster det ingenting. Etter fristen er kortrenten som regel høyere enn et forbrukslån. Slik fungerer kredittkort.
• Smålån. Samme produkt i mindre beløp. Gebyrene veier tyngre, så effektiv rente blir ofte høy. Når smålån er smart, og når det er en felle.