Betalingsforsikring på forbrukslån: er den verdt det?

Hva er betalingsforsikring på forbrukslån?

Betalingsforsikring, også kalt låneforsikring, er forsikringen du får tilbud om når du tar opp et forbrukslån eller et kredittkort. Den skal dekke lånet ditt hvis du mister evnen til å betale på grunn av sykdom, arbeidsledighet eller dødsfall. Du vil også se ordet gjeldsforsikring brukt om det samme, men det er en videre samlebetegnelse som også rommer livs- og uføreforsikring. Alle reguleres av forsikringsavtaleloven.

Begrepene blir ofte brukt om hverandre, også av dem som selger dem. Derfor er det lett å tro at man er godt dekket, uten å vite hva forsikringen gjør. Det er verdt å bruke noen minutter på å forstå den før du sier ja.

Slik fungerer den

Forsikringen dekker terminbeløpet ditt en periode hvis du blir ufrivillig arbeidsledig eller sykmeldt, og den innfrir hele gjelden ved dødsfall og som regel ved alvorlig sykdom.

Tre ting er nyttige å vite med en gang. Den utløses bare av sykdom, arbeidsledighet eller dødsfall, ikke av at du får betalingsproblemer av andre grunner. Det er som regel en ventetid, ofte omtrent en måned, før den betaler ut. Og utbetalingen går utelukkende til gjelden, ikke til deg, så du kan ikke bruke pengene på noe annet.

Det du bør vite før du sier ja

Vilkårene har flere begrensninger som ikke alltid er tydelige i salgsøyeblikket.

Du trenger ingen helseerklæring for å tegne den, men du signerer på tro og ære at du ikke kjenner til sykdom eller symptomer. Sykdom du allerede visste om, er dermed unntatt. På arbeidsledighet gjelder det samme prinsippet: visste du eller burde du visst at jobben sto i fare da du tegnet forsikringen, får du ikke utbetalt. Du kan heller ikke tegne den etter at du har fått varsel om permittering.

Forsikringen dekker som regel bare din del av et lån, ikke det en medlåntaker skylder. Og den er knyttet til det ene lånet, så den faller bort når lånet refinansieres eller innfris. Da må du tegne ny forsikring på det nye lånet.

Husk også at du sjelden står helt uten inntekt i Norge. Sykepenger og dagpenger dekker en del ved sykdom og arbeidsledighet, så du bør vurdere forsikringen mot det du ville ha stått igjen med.

Hva den koster

Prisen er en månedlig premie, og måten den regnes ut på varierer mye mellom tilbydere. Noen tar en andel av saldoen på lånet, andre en andel av terminbeløpet. To forsikringer som ser like ut, kan derfor koste svært ulikt. Over hele lånets løpetid kan premien summere seg til en merkbar del av det du opprinnelig lånte.

Norsk Familieøkonomi har pekt på at betalingsforsikring ofte koster mer enn den smaker, og at du bør sammenligne og ikke betale for mer dekning enn du trenger. For den samme summen kan du ofte kjøpe mer dekning i en ren livs- eller uføreforsikring. Regn derfor premien opp mot både en buffer og et bredere alternativ før du bestemmer deg.

Livs- og uføreforsikring: det bredere alternativet

Livsforsikring og uføreforsikring er personforsikringer, ikke bundet til ett bestemt lån. Utbetalingen kan brukes fritt, enten til å betale ned gjeld eller til å dekke vanlige utgifter for dem du etterlater deg. Den følger deg selv om du bytter eller refinansierer lån, og den beskytter inntekten og familien din, ikke bare den ene gjelden.

Til gjengjeld krever den som regel en helseerklæring, og prisen avhenger av alder, helse og hvor mye du vil forsikre. Har du allerede vært alvorlig syk, blir den dyrere. For mange med forbrukslån og familie gir den likevel mer trygghet per krone enn en betalingsforsikring låst til ett lån.

Bør du ha en forsikring?

Å ha forbrukslån uten noe sikkerhetsnett er en reell risiko. Helse og jobb har du ikke full kontroll over, og hvis inntekten faller bort, kan et forbrukslån raskt gå fra å være håndterbart til å bli et problem. En form for beskyttelse betyr at en sykdom eller et jobbtap ikke også blir en gjeldskrise oppå alt det andre. Det er den egentlige verdien.

Så ja, har du forbrukslån og noen som er avhengige av deg, bør du ha en beskyttelse på plass. Men hvilken form som passer, avhenger av situasjonen din, og det valget skal du ta selv. For noen er en betalingsforsikring på lånet riktig. For andre er en bredere livs- eller uføreforsikring bedre. Og for noen er en solid oppspart buffer den tryggheten de trenger. Poenget er at du har tenkt gjennom hva som skjer med gjelden hvis inntekten stopper, ikke at du kjøper et bestemt produkt.

Slik velger du riktig

Sammenlign vilkår direkte hos flere tilbydere før du bestemmer deg. Sjekk hva som utløser utbetaling, hvor lang ventetiden er, hvor lenge forsikringen betaler, og hva som er unntatt. Vei den månedlige premien mot en oppspart buffer og mot en bredere personforsikring. Og tenk gjennom din egen situasjon: hvor trygg jobben er, helsa di, om noen er avhengige av inntekten din, og hvor tungt terminbeløpet er for husholdningen. Les alltid det som står med liten skrift, for det er der unntakene ligger.

---

Ofte stilte spørsmål

Hva utløser en utbetaling?

Sykdom eller arbeidsuførhet, ufrivillig arbeidsledighet eller permittering, og dødsfall. At du får betalingsproblemer av andre grunner, gir ikke rett til utbetaling. Det er som regel en ventetid før forsikringen betaler ut.

Er betalingsforsikring verdt prisen?

Det kommer an på situasjonen din. Norsk Familieøkonomi har pekt på at den kan koste mer enn det den betaler ut, og at en bredere forsikring eller en buffer noen ganger gir mer for pengene. Sjekk vilkår og pris før du bestemmer deg.

Hva er forskjellen på betalingsforsikring og livsforsikring?

Betalingsforsikring er knyttet til ett lån, og utbetalingen går bare til den gjelden. En livsforsikring er ikke bundet til et bestemt lån, utbetalingen kan brukes fritt, og den følger deg selv om du bytter lån.

Må jeg ha betalingsforsikring for å få forbrukslån?

Nei. Forsikringen er frivillig. Du kan takke nei når du tar opp lånet, og du kan si opp en betalingsforsikring du allerede har.

---

Kilder

• Forsikringsavtaleloven (FAL), Lovdata: rammeverket som regulerer disse forsikringene.
• Fremtind, vilkår for betalingsforsikring på kredittkort og forbrukslån: hva forsikringen dekker og utløses av, ventetid, og at utbetalingen går til gjelden.
• Karlin Moen, Norsk Familieøkonomi, sitert i DinSide (Dagbladet): at betalingsforsikring ofte koster mer enn den smaker.