Gjeldsgrad: hvor mye gjeld kan du ha mot inntekten?

Hva er gjeldsgrad?

Gjeldsgrad er forholdet mellom hvor mye du skylder til sammen og hva du tjener i året. Regelen står i utlånsforskriften, som gjelder for alle banker og finansforetak i Norge. Poenget med den er å hindre at folk tar opp mer gjeld enn de klarer å betjene over tid.

Begrepet brukes også om bedrifter, der det betyr forholdet mellom gjeld og egenkapital. Denne siden handler om gjeldsgrad for privatpersoner, altså gjeld i forhold til inntekt.

Grensen gjelder den samlede gjelden din, ikke bare det nye lånet du søker om. Banken legger sammen alt du allerede skylder og ser det opp mot inntekten din.

Regelen: maks fem ganger inntekten

Etter utlånsforskriften § 6 kan den samlede gjelden din ikke være høyere enn fem ganger brutto årsinntekt. Brutto betyr inntekt før skatt.

Tjener du 500 000 kroner før skatt, kan den samlede gjelden din som hovedregel ikke være mer enn 2,5 millioner kroner. Har du allerede 2 millioner i boliglån, er det bare 500 000 kroner igjen til all annen gjeld, inkludert et eventuelt forbrukslån. Tjener du 700 000, er taket 3,5 millioner. Regelen er enkel å regne på selv, og det er lurt å gjøre det før du søker.

Hva teller som gjeld, og hva teller som inntekt?

Som gjeld teller alt du skylder: boliglån, studielån, billån, forbrukslån, kredittkort og annen kreditt. Har du et kredittkort med en ramme du ikke bruker, kan banken likevel regne med hele rammen, fordi du når som helst kan bruke den. Fellesgjeld i et borettslag teller også som din gjeld.

Som inntekt teller brutto årsinntekt, altså personinntekten din før skatt slik den er definert i skatteloven. Det er lønn, næringsinntekt og skattbare ytelser, ikke det du sitter igjen med etter skatt.

Stresstesten: du må tåle høyere rente

Gjeldsgraden er ikke det eneste banken sjekker. Den må også vurdere om du klarer å betjene gjelden hvis renten stiger. Dette kalles betjeningsevne, og testes med en fast margin.

Banken skal legge til grunn at renten på hele gjelden din øker med 3 prosentpoeng, og uansett regne med en rente på minst 7 prosent. Klarer du ikke de månedlige kostnadene med det påslaget, og fortsatt ha nok igjen til vanlige levekostnader, skal lånet i utgangspunktet ikke innvilges.

Dette tallet ble endret for et par år siden, og mange sider har ikke fått det med seg. Fram til utgangen av 2022 var kravet et påslag på minst 5 prosentpoeng. Fra 1. januar 2023 ble det senket til 3 prosentpoeng, men med et gulv på 7 prosent. Ser du en side som fortsatt skriver 5 prosentpoeng, er den utdatert.

Fleksibilitetskvoten: når banken kan gjøre unntak

Bankene har en fleksibilitetskvote. De kan innvilge en begrenset andel av lånene sine til kunder som ikke oppfyller alle kravene, for eksempel med litt høyere gjeldsgrad enn fem. Det betyr at et avslag ikke alltid er absolutt. Men kvoten er liten, og du bør ikke planlegge ut fra at nettopp din søknad kommer inn under den.

Hva gjeldsgrad betyr for et forbrukslån

Et forbrukslån er usikret, og det teller fullt ut i gjeldsgraden din på lik linje med all annen gjeld. Ligger du allerede nær fem ganger inntekten, får du som regel ikke et forbrukslån i tillegg, uansett hvor god betalingsviljen din er.

I praksis er det ofte boliglånet som spiser opp rommet. Har du et stort boliglån, er det lite plass igjen under taket til et forbrukslån. Det handler ikke om at banken tviler på deg. Grensen er satt av forskriften.

For forbrukslån gjelder også to egne regler fra utlånsforskriften: lånet skal betales ned med månedlige avdrag, og det skal være nedbetalt i løpet av fem år. Kort løpetid gir høyere månedsbeløp, og det høyere beløpet må også bestå betjeningsevne-testen. Det er en av grunnene til at et forbrukslån krever mer av økonomien din enn beløpet alene skulle tilsi.

Refinansiering teller annerledes

Det er forskjell på å ta opp ny gjeld og å samle gjeld du allerede har. Utlånsforskriften åpner for at et forbrukslån kan refinansieres selv om det nye lånet ikke oppfyller alle kravene, så lenge det nye lånet ikke er større enn gjelden som refinansieres. Å samle dyr gjeld til ett lån behandles altså mildere enn å øke den samlede gjelden.

Slik kan du senke gjeldsgraden

En høy gjeldsgrad er ikke låst. Den vanligste veien ned er å betale ned på gjelden du allerede har, og å starte med den dyreste, altså kredittkort og smålån med høy rente. Har du flere dyre smålån, kan det lønne seg å samle dem i ett lån med lavere rente, slik at mer av det du betaler går til å redusere gjelden og mindre til renter. Å øke inntekten trekker også gjeldsgraden ned, siden den måles mot inntekten. En lavere gjeldsgrad gir sunnere økonomi og mer rom hvis du senere trenger å låne.

Slik finner du din egen gjeldsgrad

Regn sammen all gjelden din og del på brutto årsinntekt. Er du usikker på hva du faktisk skylder, kan du sjekke den registrerte forbruksgjelden din i Gjeldsregisteret. Da ser du kredittkort og forbrukslån samlet, slik banken gjør når den vurderer søknaden din.

Vil du se hva et forbrukslån kan bety for din situasjon innenfor disse rammene, kan du fylle ut søkeskjemaet vårt og få oversikt før du bestemmer deg.

---

Ofte stilte spørsmål

Hvor høy kan gjeldsgraden være?

Maks fem ganger brutto årsinntekt. Tjener du 500 000 kroner, er taket som hovedregel 2,5 millioner kroner i samlet gjeld.

Teller forbrukslån og kredittkort med i gjeldsgraden?

Ja. All gjeld teller, inkludert forbrukslån, kredittkort og ubenyttet kredittramme. Også fellesgjeld i borettslag regnes med.

Hva er stresstesten?

Banken må vurdere om du klarer gjelden dersom renten stiger med 3 prosentpoeng, og uansett regne med minst 7 prosent rente. Kravet ble senket fra 5 til 3 prosentpoeng 1. januar 2023.

Kan jeg få lån selv om gjeldsgraden er over fem?

Noen ganger. Bankene har en fleksibilitetskvote og kan innvilge en begrenset andel lån som bryter kravene, men du bør ikke regne med det.

---

Kilder

• Utlånsforskriften § 6 (forskrift om finansforetakenes utlånspraksis), Lovdata: § 6 om gjeldsgrad (maks fem ganger årsinntekt), kravet til betjeningsevne, og reglene for forbrukslån (månedlige avdrag, nedbetaling innen fem år, refinansieringsunntaket).
• Regjeringen.no, omtale av utlånsforskriften: gjeldsgrad som samlet gjeld mot personinntekt, og stresstesten på 3 prosentpoeng.
• Finanstilsynet, informasjon om utlånsforskriften: endringen i betjeningsevne-kravet fra minst 5 til 3 prosentpoeng med gulv på 7 prosent, med virkning fra 1. januar 2023.