Tips & info

Hvor mye kan jeg låne i forbrukslån? Slik beregner banken lånebeløpet

Banken beregner beløpet ut fra fire ting: maks fem ganger årsinntekten din i samlet gjeld, om du tåler en stresstest med minst 3 prosentpoeng høyere rente, betjeningsevnen din basert på SIFO-budsjettet, og kredittscoren din. Har du en aktiv betalingsanmerkning, får du som hovedregel automatisk avslag uansett inntekt.

Person beregner hvor mye han kan låne i forbrukslån med kalkulator og notatbok

Når du søker om et lån uten sikkerhet, er det første spørsmålet ofte: «Hvor mye kan jeg egentlig låne?» Svaret avhenger av flere faktorer, og bankene følger strenge regler fra myndighetene for å sikre at du ikke tar opp mer gjeld enn du kan håndtere. I denne artikkelen forklarer vi nøyaktig hvordan banken beregner hvor mye du kan få i forbrukslån, og hvilke krav du må oppfylle.

Maksimalt 5 ganger inntekten din (gjeldsgrad)

Den viktigste regelen bankene må forholde seg til er kravet til maksimal gjeldsgrad i Utlånsforskriften. Regelen sier at din samlede gjeld ikke kan overstige 5 ganger din brutto årsinntekt (inntekt før skatt).

Banken ser på all gjeld du har fra før, inkludert boliglån, studielån, billån, eksisterende forbrukslån og kredittkort. Merk at hele den innvilgede kredittrammen på kortet ditt regnes som gjeld – selv om du ikke har brukt den.

Eksempel: Hvis du tjener 500 000 kroner i året, kan du maksimalt ha 2 500 000 kroner i samlet gjeld. Har du allerede et boliglån på 2 000 000 kroner og et studielån på 300 000 kroner, har du 200 000 kroner igjen av kvoten din. Dette er det maksimale du teoretisk sett kan få i forbrukslån. Er du bare ute etter et lite beløp, kan et smålån uten sikkerhet være tilstrekkelig.

For å få full oversikt over hva du allerede har av gjeld, kan det være smart å hente ut en samlet gjeldsoversikt før du søker.

Betjeningsevne og SIFO-budsjettet

Selv om du er innenfor kravet om 5 ganger inntekten, må banken også sjekke at du faktisk har råd til å betale de månedlige avdragene. Dette kalles betjeningsevne.

For å beregne dette tar banken utgangspunkt i din nettoinntekt (etter skatt) og trekker fra månedlige utgifter til eksisterende gjeld, boutgifter (strøm, kommunale avgifter, felleskostnader) og alminnelige levekostnader. For å anslå levekostnadene brukes SIFO-budsjettet, som er et standardisert budsjett fra Forbruksforskningsinstituttet ved OsloMet. Det viser hva det koster å leve nøkternt i Norge, basert på alder, kjønn og familiestørrelse.

Hvis du har penger til overs etter at alle disse utgiftene er trukket fra, har du betjeningsevne til et nytt lån.

Stresstest av økonomien din

For å sikre at du tåler økonomiske svingninger krever Utlånsforskriften at banken «stresstester» økonomien din. Banken må beregne om du fortsatt har betjeningsevne dersom renten på all gjelden din øker med 3 prosentpoeng.

I tillegg sier reglene at banken uansett må legge til grunn en rente på minst 7 prosent når de gjør denne beregningen. For forbrukslån, som allerede har høyere rente enn boliglån, betyr dette at banken legger på 3 prosentpoeng på den tilbudte renten for å sjekke at budsjettet ditt fortsatt går i pluss.

Kredittscore og betalingshistorikk

Til slutt gjør banken en kredittvurdering av deg. Kredittscoren din er et tall som indikerer hvor sannsynlig det er at du vil betale tilbake lånet.

Faktorer som påvirker scoren er blant annet:

  • Inntektsstabilitet over tid

  • Alder og boforhold

  • Eventuelle betalingsanmerkninger eller pågående inkassosaker

Har du en aktiv betalingsanmerkning, vil du som hovedregel få automatisk avslag på søknader om vanlige forbrukslån – uavhengig av inntekten din.

Les også