Hva betyr refinansiering?
Å refinansiere vil si å finansiere gjeld på nytt. I praksis tar du opp ett nytt lån, bruker det til å innfri de gamle, og sitter igjen med én långiver, én rente og én forfallsdato. Ved refinansiering betaler banken som regel den oppgitte gjelden din direkte til dem du skylder, før et eventuelt restbeløp utbetales til deg. Det gjør oppryddingen tryggere. Et refinansieringslån uten sikkerhet er teknisk sett det samme som et forbrukslån.
Slik fungerer refinansiering, steg for steg
- Skaff oversikt. Kartlegg all usikret gjeld: forbrukslån, kredittkort, handlekontoer og smålån, med saldo, rente og gebyrer. Sjekk din egen gjeldsoversikt gratis. Har du kredittkortgjeld, bør du samtidig slutte å bruke kortet, ellers bygger saldoen seg opp igjen.
- Regn ut hva du betaler i dag. Summer renter og gebyrer på tvers av alle lånene. Det er dette du sammenligner mot.
- Innhent et tilbud. Renten settes individuelt etter en kredittvurdering, så du må søke for å få et reelt tilbud basert på din økonomi. Sammenlign refinansiering.
- Sammenlign på effektiv rente. Effektiv rente inkluderer alle gebyrer. Det er det eneste tallet som gir en ærlig sammenligning.
- Rydd opp etterpå. Når gjelden er innfridd, avslutt kredittkort og handlekontoer du ikke trenger, så du ikke havner i samme situasjon igjen.
Når lønner refinansiering seg, og når ikke?
Det lønner seg typisk når:
- Du har dyr usikret gjeld, som kredittkort og smålån ofte er, og kan få et samlet lån med lavere effektiv rente.
- Du har flere gjeldsposter med hvert sitt gebyr, og kutter gebyrer ved å samle dem.
- Du strever med oversikten og trenger én faktura i stedet for mange.
Det lønner seg sjelden når:
- Den effektive renten på det nye lånet ikke er lavere enn på gjelden du har fra før.
- Du bare har ett lån, for da er det lite å samle.
- Du løser et månedsbeløp-problem ved å strekke løpetiden, uten å se på totalkostnaden (se neste avsnitt).
Er lavere månedsbeløp det samme som å spare penger?
Nei, og dette er det viktigste å forstå før du refinansierer. Et lavere månedsbeløp kan komme fra to helt ulike ting: lavere rente, som faktisk sparer deg penger, eller lengre nedbetalingstid, som kan koste deg mer totalt selv om det føles lettere hver måned. Strekker du et lån over flere år, betaler du renter i lengre tid, og totalsummen kan bli høyere enn før tross lavere rente.
Regelen er enkel: sammenlign alltid totalkostnaden, altså rente pluss alle gebyrer over hele løpetiden, ikke bare månedsbeløpet. Vil du ned i månedskostnad og spare totalt, må den effektive renten ned uten at løpetiden strekkes unødig. Velger du lengre løpetid for å få pusterom, kan du når som helst betale ekstra og korte ned kostnaden igjen. Regn ut totalkostnaden med refinansieringskalkulatoren.
Med eller uten sikkerhet?
Uten sikkerhet
Dette er det dinfinanshjelp dekker, og det som er tilgjengelig for flest, siden du ikke trenger å eie bolig. Et ordinært forbrukslån skal normalt betales ned i løpet av fem år, men regelverket har et eget unntak for refinansiering. Det gjør at et samlelån kan spres over lengre tid enn fem år, forutsatt at det ikke blir større enn gjelden du hadde, og at långiver sammenligner totalkostnaden på gammelt mot nytt lån. Lengre løpetid gir lavere månedsbeløp, men øker totalkostnaden, så den sammenligningen bør du gjøre selv også.
Med sikkerhet i bolig
Stiller du boligen som pant, får du som regel lavere rente, fordi långiver har mindre risiko. Men da er du over i sikret lån, en annen type lån enn den dinfinanshjelp dekker. Vurderer du dette, hører det hjemme hos en bank som tilbyr lån med pant i bolig.
Slik går du frem
Start med full oversikt over gjelden din, regn ut dagens totalkostnad, og sammenlign et samlet tilbud. Det er gratis og uforpliktende å se hva du kan spare. Har du fått avslag på forbrukslån før, eller vurderer du å søke med medsøker for bedre vilkår, finnes det egne veier videre.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr refinansiering?
Å ta opp ett nytt lån for å betale ned flere eksisterende, for å få lavere rente, færre gebyrer og bedre oversikt. Det nye lånet erstatter den gamle gjelden.
Lønner det seg alltid å refinansiere?
Nei. Det lønner seg når den effektive renten på det nye lånet er lavere enn på gjelden du samler, og når du ikke strekker nedbetalingstiden så mye at totalkostnaden øker. Sammenlign alltid totalkostnaden, ikke bare månedsbeløpet.
Hva er forskjellen på refinansiering og et vanlig forbrukslån?
Teknisk er et refinansieringslån uten sikkerhet det samme som et forbrukslån. Forskjellen er formålet og prosessen: ved refinansiering betaler banken som regel den oppgitte gjelden din direkte til kreditorene.
Hvor lang nedbetalingstid kan jeg få?
Et ordinært forbrukslån skal normalt betales ned i løpet av fem år. Refinansiering har et eget unntak i regelverket, så et samlelån kan spres over lengre tid enn dette, hos enkelte långivere i mange år, også uten sikkerhet. Unntaket er likevel ikke ment å gjøre gjelden større eller dyrere totalt. Husk derfor at lengre løpetid gir lavere månedsbeløp, men kan øke totalkostnaden.
Kan jeg refinansiere med betalingsanmerkning?
Det er vanskeligere, men ikke nødvendigvis umulig. Enkelte långivere med konsesjon vurderer også søkere som har betalingsanmerkning, typisk for mindre, usikret gjeld og på betingelse av at du søker sammen med en medlåntaker. Da ser långiveren på den samlede betalingsevnen deres, ikke bare på anmerkningen. Slik kan en medsøker bedre vilkårene, og du kan starte en uforpliktende søknad. Har du større gjeld, eller kan du stille sikkerhet i bolig, finnes det egne løsninger for det.
Påvirker det kredittscoren min å samle gjeld?
Å sjekke din egen gjeldsoversikt påvirker den ikke. En lånesøknad innebærer en kredittvurdering, men å samle dyr gjeld i ett rimeligere lån bedrer normalt økonomien din over tid.
Kilder: Utlånsforskriften § 13 (nedbetalingstid) og § 14 (refinansieringsunntaket), Lovdata · Finanstilsynet, rundskriv om utlånspraksis · Gjeldsregisteret AS (rentenivå på usikret gjeld). Sist oppdatert .