Tips & info
Refinansiere kredittkort og smålån: når lønner det seg?
Refinansiering betyr å ta opp ett nytt lån for å betale ned flere dyrere lån, som kredittkort og smålån. Det kan spare deg penger, men bare hvis den effektive renten blir lavere, og du ikke strekker nedbetalingstiden så langt at totalkostnaden stiger. Lavere månedsbeløp er ikke det samme som et billigere lån.
Hva er refinansiering?
Å refinansiere vil si å ta opp et nytt lån og bruke det til å innfri gjeld du allerede har. Målet er å bytte flere dyre lån, typisk kredittkort, smålån og forbrukslån, mot ett lån med lavere rente, færre gebyrer og én faktura. Som regel betaler banken ned de gamle lånene direkte, så du slipper å gjøre det selv.
Når du refinansierer usikret gjeld, er selve refinansieringslånet også et usikret lån. Det er i praksis et forbrukslån som brukes til å rydde opp. Har du bolig og ledig sikkerhet, finnes det også refinansiering med pant, men det er sikret gjeld og et annet spor enn dette.
Når lønner det seg?
Refinansiering lønner seg når to ting stemmer samtidig. Den nye effektive renten må være reelt lavere enn det du betaler i dag, og nedbetalingstiden må ikke bli mye lengre enn det som står igjen på gjelden din nå.
Det er ofte tilfelle med kredittkortgjeld og smålån, fordi de gjerne har svært høy effektiv rente. Å samle slik gjeld i ett lån med lavere rente kan kutte kostnadene merkbart, og gir deg samtidig én betaling å holde styr på i stedet for mange. Nøkkelen er å sammenligne på effektiv rente, altså totalkostnaden med gebyrer inkludert, ikke på den nominelle renten og ikke på månedsbeløpet alene.
Fellen: lavere månedsbeløp, høyere totalkostnad
Refinansiering senker ofte månedsbeløpet ved å forlenge nedbetalingstiden. Men lengre løpetid betyr at du betaler renter over flere år, og da kan den samlede kostnaden bli høyere selv om renten er den samme eller litt lavere. Et lavere beløp på fakturaen hver måned føles som en besparelse, men det er ikke nødvendigvis et billigere lån.
For å spare penger trenger du lavere effektiv rente og en nedbetalingstid som ikke er mye lengre enn den du har igjen. Et godt grep er å fortsette å betale det samme månedsbeløpet som før på det nye, billigere lånet. Da nedbetaler du raskere og henter ut hele gevinsten av den lavere renten.
Gebyrene som spiser gevinsten
Et nytt lån har som regel et etableringsgebyr, og det kan komme termingebyr på toppen. Disse regnes inn i den effektive renten, og på et mindre refinansieringslån kan et fast etableringsgebyr spise opp en stor del av det du sparer. Regn derfor alltid på om besparelsen overlever oppstartskostnaden, og sammenlign tilbud på effektiv rente med samme beløp og samme løpetid.
Når det bare flytter problemet
Refinansiering sletter ikke gjeld. Den flytter den inn i ett, forhåpentlig billigere, lån. Samler du kredittkortgjelden, men fortsetter å bruke kortene, kan du ende opp med både refinansieringslånet og ny kortgjeld, altså dårligere stilt enn før.
Refinansiering hjelper når den er en del av å få kontroll, ikke når den bare frigjør kreditt du bruker på nytt. Derfor bør du avslutte kredittkort og handlekontoer etter hvert som de er nedbetalt, så gjelden ikke bygger seg opp igjen.
Refinansiering og reglene
Vanligvis kan ikke den samlede gjelden din overstige fem ganger inntekten, og du må tåle bankens stresstest. Refinansiering av gjeld du allerede har, behandles likevel mildere. Utlånsforskriften åpner for at et lån kan refinansieres selv om det ikke oppfyller alle kravene, så lenge det nye lånet ikke er større enn gjelden som refinansieres. Å rydde opp i det du allerede skylder, er altså lettere enn å ta opp ny gjeld på toppen.
Slik gjør du det riktig
Lag en liste over alle lånene dine med den effektive renten på hvert. Sammenlign tilbud på effektiv rente, ikke på månedsbeløp. Hold nedbetalingstiden så kort som du klarer å betjene. Ta med etableringsgebyret i regnestykket. Og avslutt kredittkortene du samler, så du ikke fyller dem opp igjen.
Vil du se hva det kan koste å samle gjelden din, kan du fylle ut søkeskjemaet vårt og få oversikt før du bestemmer deg.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr refinansiering?
Å refinansiere er å ta opp et nytt lån for å betale ned eksisterende gjeld, som kredittkort og smålån. Målet er lavere rente, færre gebyrer og én betaling i stedet for mange.
Sparer jeg alltid penger på å refinansiere?
Nei. Du sparer bare hvis den effektive renten blir lavere og du ikke strekker nedbetalingstiden for mye. Lavere månedsbeløp er ikke det samme som lavere totalkostnad.
Hvorfor blir totalkostnaden noen ganger høyere?
Fordi en lengre nedbetalingstid gjør at du betaler renter over flere år. Da kan den samlede kostnaden stige selv om renten er lavere, selv om beløpet per måned går ned.
Kan jeg refinansiere hvis gjeldsgraden min er over fem?
Ofte ja, når det er ren refinansiering. Utlånsforskriften åpner for å refinansiere eksisterende gjeld selv om lånet ikke oppfyller alle krav, så lenge det nye lånet ikke er større enn gjelden du samler.
Kan jeg refinansiere med betalingsanmerkning?
Som regel ikke uten sikkerhet. Banker gir normalt ikke usikret lån til noen med aktiv betalingsanmerkning. Da handler det om refinansiering med pant i bolig, som er sikret gjeld og et annet tema.
Kilder
- Finansavtaleforskriften § 1-4, Lovdata, og Forbrukertilsynets veileder for kredittmarkedsføring: at effektiv rente er totalkostnaden med gebyrer inkludert, og at etableringsgebyr og termingebyr regnes med.
- Utlånsforskriften § 6, Lovdata: gjeldsgrad på fem ganger inntekten, kravet til betjeningsevne, og refinansieringsunntaket (nytt lån ikke større enn eksisterende gjeld kan bryte kravene).
