Hva betyr «forbrukslån»?
Et forbrukslån er et lån du kan bruke til det du selv vil, uten å stille noe som sikkerhet for banken. Det er dette som skiller det fra et boliglån eller billån, der banken har pant i boligen eller bilen og kan kreve den solgt hvis lånet ikke betales. Fordi banken ikke har noe å hente seg i, tar den i stedet høyere rente på et forbrukslån, som kompensasjon for den økte risikoen.
Slik fungerer et forbrukslån
- Du søker. Du oppgir inntekt, gjeld og et lånebeløp. Banken henter i tillegg opplysninger fra Gjeldsregisteret og gjør en kredittsjekk.
- Banken vurderer søknaden. Kredittvurderingen avgjør både om du får lånet, og hvilken rente du får tilbud om.
- Du får et tilbud. Renten er individuell, så to søkere med ulik økonomi kan få svært forskjellig rente for samme beløp.
- Pengene utbetales. Beløpet kommer som et engangsbeløp på konto, og du betaler tilbake etter en fast nedbetalingsplan.
Hva bestemmer renten din?
Fordi forbrukslån er usikret, setter banken renten individuelt for å prise inn risikoen. Det som teller mest:
- Inntekt og betjeningsevne (hva du tjener, målt mot faste utgifter og eksisterende gjeld).
- Gjeldsgrad (samlet gjeld sammenlignet med inntekten din).
- Betalingshistorikk (om du tidligere har betalt regninger og lån i tide).
- Beløp og løpetid (større lån og lengre nedbetalingstid påvirker prisen).
Renten oppgis både som nominell (grunnrenten alene) og effektiv (renten inkludert alle gebyrer). Sammenlign alltid effektiv rente. Se forskjellen forklart i detalj.
Hvor mye kan du låne, og hvor lenge?
To krav i utlånsforskriften setter rammene, uavhengig av hvilken bank du søker hos:
- Samlet gjeld skal normalt ikke overstige 5 ganger brutto årsinntekt.
- Du må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng, minst 7 % rente, i bankens stresstest av økonomien din.
Et ordinært forbrukslån skal normalt betales ned i løpet av fem år. Brukes lånet derimot til å refinansiere eksisterende gjeld, har regelverket et eget unntak som kan gi lengre nedbetalingstid (les mer om refinansiering). I praksis går usikrede forbrukslån typisk opp til rundt 500 000 til 600 000 kroner, men det endelige beløpet du får tilbud om, avgjøres av bankens kredittvurdering.
Forbrukslån vs. andre lånetyper
«Forbrukslån» brukes ofte om flere beslektede produkter. Smålån er gjerne en betegnelse på mindre forbrukslån. Kredittkort er også usikret kreditt, men fungerer som en løpende ramme i stedet for et engangsbeløp. Skal du derimot samle flere dyre lån i ett, med lavere rente, er det refinansiering du er ute etter, og der gjelder egne regler for nedbetalingstid.
Ofte stilte spørsmål
Er forbrukslån det samme som smålån?
Ikke helt. Smålån er gjerne en betegnelse på mindre forbrukslån, typisk fra noen tusen kroner og opp til 50 000–100 000 kroner. Prinsippet er likt: begge er usikret kreditt med fritt formål. Les mer om smålån.
Må jeg oppgi hva jeg skal bruke pengene til?
Ofte ikke i detalj. Banken spør gjerne om et overordnet formål i søknaden, men følger normalt ikke opp hva pengene faktisk brukes til etterpå. Det er en av grunnene til at forbrukslån kalles fritt.
Hva er forskjellen på forbrukslån og kredittkort?
Et forbrukslån utbetales som et engangsbeløp med en fast nedbetalingsplan. Et kredittkort gir deg en løpende kredittramme du kan bruke og betale ned om igjen. Se hvordan kredittkort fungerer.
Kan jeg få forbrukslån uten fast jobb?
Det avhenger av banken. De fleste krever stabil og dokumenterbar inntekt, men den trenger ikke nødvendigvis komme fra fast ansettelse. Er inntekten usikker, kan en medsøker styrke søknaden.
Hva skjer hvis jeg ikke klarer å betale?
Ubetalte terminer går videre til purring og deretter inkasso. Fortsetter det ubetalt, kan det ende med en betalingsanmerkning, som gjør det vanskeligere å låne senere. Se hva en anmerkning faktisk betyr.
Er forbrukslån og refinansiering det samme?
Teknisk er et usikret refinansieringslån samme produkt som et forbrukslån. Forskjellen er formålet: refinansiering brukes til å samle og betale ut eksisterende gjeld, ikke til nytt forbruk. Hva er refinansiering – en enkel guide.
Kilder: Utlånsforskriften (gjeldsgrad, stresstest, nedbetalingstid), Lovdata · Finanstilsynet, rundskriv om utlånspraksis · Gjeldsregisteret AS. Sist oppdatert .